Four years after they fled the paramilitary gangs that terrorized them, hundreds of rebel sympathizers returned to their villages in the mountains of Chiapas state -- without a police escort, amid hope for peace and fears for their safety. August 29, 2001 Posted: 10:54 AM EDT (1454 GMT)

Barnas lekende skikkelser har alltid vekket i meg en listig følelse av letthet, jeg har ofte funnet meg selv i en tilstand av dyp ro når jeg hører den friske latteren deres livne til i atmosfæren. Og jeg har oppdaget at barna har sine helt spesielle metoder for å dele ting med hverandre når de leker. Det er en hel verden for seg selv som vi voksne har veldig vanskelig for å huske fra vår egen barndomstid. Jeg husker særlig godt en dag da jeg var på fjellet i Norge og ble fanget opp av en veldig dansende bris, jeg spredde ut armene og følte veldig sterkt at hele verden hadde masse å gi meg, og jeg ble glad over det lille jeg visste, fordi da hadde jeg alt å oppdage. Da var jeg åtte år, og brydde meg ikke om det virkelig fantes en Gud eller om det var viktigere å gjøre lekser enn å stå her og henge med vinden i armhulene mine.

Subkomandanten Marcos, som egentlig heter Sebastian Guillèn, har blitt pekt ut av media som den intellektuelle lederen til zapatistbevegelsen. Det er mange som mener at det er han som styrer hele krigen. Marcos er leder for militæret, EZLN, men er underordnet de 23 kommandantene, som igjen er underordnet de sivile støttegruppene som utgjør det sivile samfunnet. Alle landsbyene som er organisert under zapatismens ideologi har en stemme og er med på å bestemme stegene til bevegelsen.

Fra fjerde til fjortende februar møttes vi på Sund Folkehøgskole i Nord-Trøndelag for å forberede oss på fire og en halv måned i Chiapas, Mexico. Hensikten var både at vi skulle bli kjent med hverandre, at vi skulle prøve å tilegne oss kunnskap med praktisk og teoretisk verdi, og ikke minst at vi skulle bli vant til å være sammen store deler av døgnet. Ideelt skulle reisa starte her, men av praktiske årsaker fikk vi et par dager hjemme før vi satte oss på flyet den 17. februar.

President Fox hyller zapatistene i internasjonalt forum, men mistolker bevisst zapatist-marsjen til å dreie seg om en snarlig fredsavtale. EZLN mottar imidlertid enorm støtte på sin vei til Mexico by

Konflikten startet i 1994 da Mexico gikk inn i den nord-amerikanske frihandels avtalen, NAFTA. Kommunal jord som bøndene fikk bruke, var nå ikke lenger beskyttet mot salg. Fattige og frustrerte indianere i Chiapas tok til våpen for å fremme krav om jordfordeling, helse, utdanning og annerkjennelse av indiansk kultur og rettigheter. De kalte seg zapatister, etter den nasjonale helten Emilio Zapata fra revolusjonen i 1920.

Vi var observatører, vi ga timer i strikking og fiolinspill, lekte med barn, hadde engelsk-time og jobbet kaffeplukking...

Motstanden fortsetter, tross nederlaget i Kongressen, sier zapatistrepresentant fra Oventic.

Den historiske marsjen for urbefolkningens verdighet er nå kommet til ende. Fra 24 februar 2001 har det gått hele 35 dager. Delegasjonen som består av 23 kommandanter og en subkomandant, sammen med tusenvis av representantene for de forskjellige støttegruppene og sivilbefolkningen og flere hundre internasjonale observatører og journalister, kom vel fram tilbake til høyfjellet i det sørøstlige Mexico, stedet er Oventic, Aguascalientes nummer to, og datoen er 1 april 2001.